Her var det lenge siden det ble blogget gitt! Det har jo skjedd litt siden sist da, Loke og jeg har blant annet vært i Kongsvinger for å konkurrere i Norwegian Open. Ett stevne som ble arrangert for første gang, er ganske sikker på at jeg har mange flere med meg når jeg skriver at jeg håper det blir en årlig event. Ett kjempestevne! Ikke at jeg har så mye å sammenligne med da.. Jeg og Loke hadde selskap i bilen av Kristine og Ferrino, og i campinghytta også av Marianne og Eirin med hunder. 6 hunder og 4 mennesker i ei ganske lita hytta er faktisk bare trivsel! Vi var jo ikke så mye på hytta da, var tidlige morgener denne helga, da briefing startet 7.30 begge dager, og vi hadde en halvtime å kjøre til Kongsvingerhallen i tillegg. Men det er verdt der når man har ei så super helg som jeg hadde. Nå er det jo en stund siden, var første helga i oktober dette, så jeg husker ikke alle detaljer lenger. Men hoppløpet til Loke og meg på lørdagen kommer jeg aldri til å glemme. Vi gikk agility først, og da var ikke gutten riktig "på", kom vel ikke særlig langt på banen. Men så var det hopp da, og jeg var ganske spent, men det gikk knallbra!
En feil fikk vi, en tunnel Loke sprang riktig inn i, men så tok han seg en tur ut samme vei igjen. Sendte han inn igjen, og ellers var det null problem. Det var jo det første løpet vi faktisk har kommet igjennom, der han ikke har sprunget ut. På det siste langstrekket tenkte jeg: "vi kommer faktisk til å komme igjennom!" For en fantastisk følelse! Jeg var så glad at det var like før jeg begynte å grine. SÅ fornøyd med den flinke lille hunden min. Det finnes film av dette løpet, og hvis jeg får den etterhvert så skal jeg legge ut.
Resten av helga besto av 2 x tunnelcup (løp med bare tunneler) og ett agility og ett hoppløp til. Tunnelløpene var fulle av tull og tøys fra min side. Ikke enkelt å huske banene når alle hinderne er tunneler nei.. Men gøy var det. Var litt småtull i de andre løpene også, men vi fullførte alle løp. Plutselig er det ikke noe problem at Loke springer ut, tror ikke helt jeg kan få sagt hvor godt det er at vi forhåpentligvis er ferdige med det utrolig irriterende problemet. Å faktisk kunne konsentrere seg om banen, og ikke tenke mest på hvor det er størst sjanse for at han skal springe av. Det skulle bare ett løp til før han lært at ballen lå i bøtta også, og motivasjonen for å komme seg dit var stor. Større enn ønsket om å springe til andre hunder. Så det er jo litt synd da, at på de fleste stevner i Norge ikke er lov til å ha belønning i bøtta..
Det er jo litt kjedelig da at agilitysesongen er ferdig når det endelig løsner for oss. Men vi avsluttet hvertfall bra, og det kommer flere år. Etter Kongsvinger har vi trent særdeles lite agility.. Jeg har vært en tur i Spania og mens jeg var der ble banen på Fremo tatt inn for vinteren. Foreløbig er vi heller ikke med på noen innendørstrening, så det eneste vi egentlig har gjort er å holde slalomen litt ved like.
Vi er derimot med på lydighetstrening i ridehall hver onsdag, selv om jeg ikke har kommet meg dit så veldig mange ganger enda. Men det blir nyttig tror jeg. Planen er fortsatt debutt i lydighetsringen til våren, så det er bare å trene. Skal ikke skryte av at det har vært alt for mye trening i det siste, men jeg tror det bedrer seg fremover nå. Driver å jobber med å gjøre han sikrere på sitt, dekk og stå nå. Det vil si stå kan han faktisk ikke i det hele tatt, men det er rett rundt hjørnet nå.
Micko er nå bare Micko, det finnes bare en sånn. Og bra er det tror jeg.. Ser ut til at han er ganske fornøyd med livet for tiden.