Long time, no blogging.

Fryktelig lenge siden sist, men det har sine grunner. Vi har nemlig flyttet og jeg fikke først internett denne uka, det er en smule vanskelig å blogge uten nett. Men nå blir det skjerpings, jeg husker jo ingenting av hva jeg gjør med hundene når jeg ikke skriver det ned.

Jeg og Loke går fortsatt på grunnferdighetskurs, er vel ca. halvveis tror jeg. Det har virkelig vært det sparket i rumpa som jeg trengte. Dessuten har jeg faktisk blitt litt nysgjerrig på konkurranselydighet, noe jeg aldri trodde skulle skje. Har jo alltid syntes det har virket dørgende kjedelig, og veldig masse pirk. Tiden får vise om det blir noe mer enn nysgjerrighet da, jeg er virkelig ikke sikker på om jeg har tålmodigheten som skal til for å trene lydighet med ambisjoner om å konkurrere.

Agilitytrening har det vært ganske dårlig med i det siste. Irene og jeg trente en økt på Fremo forrige uke, en veldig bra økt. Jeg var kjempefornøyd med lille-dyret som var full av iver, fokus og lekelyst. Det er kjekt å se at han ikke bare er umulig pubertetsmonster, noe han ofte er for tida. Men er man 7 måneder, så er man 7 måneder.
Jeg har meldt oss på innetrening med sportshunder hver fredag, men så langt har vi ikke kommet oss dit. Har vært opptatt med andre ting, vært på jobb og rett og slett glemt det en gang. Men fredag som kommer skal jeg dit! Må jo trene mer agility.

I dag har jeg gått spor med begge hundene. Sånn kort oppsumert er jeg ikke spesielt fornøyd med Micko sitt spor, men veldig fornøyd med Loke sitt. Micko rotet veldig mye, er nok min feil som gjorde sporet for vanskelig for han. Men sporslutt fant han og var veldig fornøyd med å finne pipeball og ett halvt vaffelhjerte. Så opplevelsen ble forhåpentligvis positiv for han. Ingen godbiter eller gjenstander i sporet, to vinkler.
Loke hadde heller ingen gjenstander eller mat i sporet, men ett halvt vaffelhjerte og draleke i enden. En vinkel og en bue. Vinkelen ble visst litt vanskelig, er også første gang han har vinkel i sporet, men han kom inn på sporet igjen, og ellers løste han oppgaven helt utmerket. Ville også gjerne leke med leken etter å ha spist vaffelen, herlig. Også kom tilfeldigvis ei dalmatinertispe som han og mamma bruker å gå tur sammen med forbi akkurat i det vi holdt på å leke, så da fikk han leke litt med henne også. Snakk om superbra belønning i enden av sporet da!

Da har jeg oppdatert litt, så skal jeg prøve å være flink til å både trene og blogge framover.