Akkurat nå skulle jeg og Loke vært i Kongsvinger på Norwgian Open.. Eller kanskje ikke akkurat nå da, akkurat nå ville Loke sikkert sovet, og jeg vært på hotellet eller ett annet sted med kjekke folk. Men det ble nå ikke helt sånn da. Jeg har tenkt på det mange uker, at det sikkert ville være veldig liten vits i å reise til Kongsvinger denne helga. Jeg har jo ikke fått trent, kan si vi kanskje har hatt en ordentlig trening siden jeg flyttet hit, altså på 7 uker. Ellers har jeg brukt de få treningene vi har vært på til å prøve å få hunden min til å slappe bittelitt av, få nesa opp fra grusen, og ta kontakt med meg. Det føles nesten som om jeg har fått en valp igjen, i hvertfall i treningssammenheng.

Men jeg hadde fortsatt tenkt meg til Kongsvinger da, for det har jo absolutt skjedd før at vi ikke har fått trent særlig mye før ett stevne. Det hadde vi ikke før Kongsvinger i fjor heller, alilkevel var det den helga jeg følte at det endelig løsnet litt. Det ble en helt super helg! Men da var det liksom bare manglende trening som var problemmet, samt det med at han sprang ut. Det var ikke det at han var helt fjern og stressa.
Jeg var på de siste Vinjarmolekene (veldig uhøytidelig lydighet, med innslag av andre grener, -cup på klubben), forrige torsdag. Det var da jeg bestemte meg for å droppe hele Norwgian Open. Loke var så stresset, han satt på fanget mitt og ristet og pep. Og da det var vår tur i konkurransen, som for dagen var ei rallylydighetsløype var det så lite fokus som det kan få blitt. Kun opptatt av å snuse i grusen.

Jeg kjenner jo at jeg blir fryktelig skuffet fordi han oppfører seg som han gjør, samtidig er det ikke noe kjekt å se at han er så stresset. I det hele tatt blir det ikke noe særlig trivelig noe av det.

Jeg får ganske blandede følelser når jeg ser på bilder og videoer fra Norwegian Open.. Jeg skulle så utrolig gjerne vært der, fordi det hadde vært så kjekt å møtt Gauldalingene igjen, og fordi det var så gøy forrige gang, og fordi det ser utrolig gøy ut å gå agility. Men jeg er ganske sikker på at det hele bare hadde blitt en kjempestor skuffelse om jeg hadde vært der. Uansett om Loke faktisk skulle vise seg å være noen hakk mer avslappet og mer seg selv, så har vi ikke trent. Vi har ikke hatt framgang i treningen på lenge, så vi ville mest sannsynlig bare disket hvert eneste løp.

Så derfor er jeg hjemme, og jobber i helga i stedet. Får i hvertfall tjent penger, i steden for å bruke dem.

Jeg er egentlig ganske lei, av å ikke få trent ordentlig på agility.. Føler jeg har brukt mye tid på å trene på ting som ikke har med selve agilityen å gjøre, og aller mest gjelder det å få hunden til å ha fokus på det vi holder på med, isteden for ting utenfor banen. Det har jo alltid vært ett problem, og ikke bare i agility, at han veldig lett blir distrahert av ting rundt oss, og da spesielt av andre hunder.

På den positive siden da.. Så var vi på klubben en dag tidligere denne uka og hadde en kjempefin og artig lydighetsøkt. Så man skal ikke grave seg helt ned.