Vintertrening.

Siden sist jeg blogget har motivasjonen for å trene, og konkurrere i agility steget betraktelig. Det er nå litt typisk meg at motivasjonen stiger når det blir høst og vinter, og været ikke tilater noe særlig agilitytrening. Flaks er det da, at jeg både har en snill kjæreste som har ordnet så det går an å trene på låven, og at de ukentlige agilitytreningene på klubben ikke stopper opp fordi om det blir vinter. Vi flytter bare inn i stedet. Selv om lokalene ikke er like store som for eksempel en ridehall, så er de både renere og varmere. Slik at man faktisk kan trene i t-skjorte, i stedet for boblejakke og stillongs. En ganske ny og uvant situasjon for en trønder. Så sånn sett er det litt luksus å ha flyttet sørover.

På låven er det nok ikke fult så varmt at man kan droppe stillongsen, men det er en veldig kjekk plass å ha. Plassen begrenser seg litt der og, men jeg har fått både trapp, så jeg slipper og balansere opp og ned en stige med Loke under armen, og lemmer i gulvet så vi ikke trenger å bekymre oss for å falle ned til oksene. Så det er aldri så lite luksus det og. Med litt hjelp har jeg fått snekret sammen noen hopphinder i tillegg til de jeg hadde fra før. Også har jeg to tunneler og en slalom, så noe får vi absolutt gjort på låven. Felt får vi trene på klubben, i hvertfall foreløbig. Jeg tror i hvertfall at mulighetene for å få trent agility i vinter er ganske forbedret sammenlignet med tidligere vintere.

Når vi er på klubben er alle hundene som er på trening i rommet samtidig, men selve banen er stengt av med en grind, slik at det kun er den hunden som trener som er på banen. Det tror jeg kan være en bra ting for oss, fordi vi får trent på at det er andre hunder der, men Loke kommer seg ikke fysisk bort til dem. Men han har heller ikke vist noen interesse for å springe bort til grinda når det er vi som trener. Han har i det hele tatt vært mer "på" de siste gangene vi har trent. Han har virket mye mer motivert og villig til å være med meg, og han har ikke vært så snusete. I pausene kan det bli ganske trangt mellom hundene som er bak grinda, og ikke alle er like flinke til å passe på at sin hund ikke stikker nesa borti andre hunder. Men Loke har vært veldig flink, han stresser seg litt opp, men det er mulig å få han rolig hvis jeg jobber med han. Har jobbet litt i det siste med at det skal være ro og at han skal slappe av mellom økter, hvis han ikke slapper av får han heller ikke trene. Det virker som det hjelper, men det tar tid.

Jeg er ferdig å lese "Lyckas på tävling", som jeg synes var en veldig nyttig bok. Har i hvertfall fått mye å tenke på, og jeg gleder meg til vi får konkurrert neste gang. Blir nok ikke før Moelv tenker jeg.. Jeg har begynt å tenke på hvike rutiner jeg skal ha, før trening og konkurranse, og jeg har satt meg opp mål, og begynt å tenke på hva som må til for at vi skal nå dem.