Nytt år.

2013 er over, og det har vært et år med både gode og mindre gode opplevelser, slik som de fleste år er..

Det minst gode som skjedde var at Micko reiste til hundehimmelen. Det skjedde i september og var en grusomt tung dag. Det gjør fortsatt forferdelig vondt å tenke på at livet hans ble så alt for kort, og det føles som jeg sviktet han fullstendig, men det var det eneste riktige å gjøre. Han har det godt nå.

Av gode ting som skjedde er fremgangen Loke og jeg har hatt på agilitybanen verdt å nevne. Når jeg tenker på stevnet i Drammen i mars, der jeg bare hadde lyst til å gi opp hele agilitygreia og til Kongsvinger i oktober hvor agility bare har blitt gøy, gøy, gøy så har det jammen gått fort fremover. Selv om vi kun har ett napp å vise til, så har vi kommet langt i forhold til hvor vi var. Og nappene de kommer, det er jeg sikker på. Jeg gleder meg til 2014 og håper vi får til å reise på mange stevner. Det burde la seg gjøre, nå når jeg ikke jobber helger lenger.

Første stevnet blir på Moelv andre helga i februar. Det er jo innestevne, så jeg er litt spent på hvordan Loke takler støynivået og trengselen som det blir på et slikt stevne. Men det er faktorer jeg ikke får gjort veldig mye med, så må bare prøve å ta det som det kommer. Og prøve å få trent nok i forkant, noe som kan være en utfordring nå på vinteren. Må i hvert fall komme meg på trening i Brummundal hver onsdag fremover, og i tillegg trene hjemme så godt det går. Får i hvert fall trent feltadferd og starter hjemme, noe som absolutt trengs. Jeg har jo også muligheten til å trene med den lokale hundeklubben hver mandag, men må si det frister litt lite å kjøre en halvtime hver vei for å trene i ridehall.. Da synes jeg det er bedre å kjøre litt lenger for å trene i topp forhold.

Det at jeg meldte meg på rekruttkurset på Hamar har også vært en veldig positiv ting, både fordi jeg har fått mye ut av kurset i forhold til å lære meg å senke skuldrene mer og stole på at hunden min og jeg er flinke og faktisk kan noe. Men også fordi jeg har truffet mange fine folk der, og jeg trives godt i miljøet der, det lille jeg har trent der. Det eneste minuset er at det egentlig er for langt å kjøre dit, men det spørs om det kan være verdt de ekstra kilometerne likevel. Det har mye å si for meg å trives der jeg trener. Vi får se når våren kommer, jeg får nok Gjøvik en sjanse til også.

Ukeskurs hos Sportshunder i august var også en fin ting dette året, synes jeg fikk mye ut av den uka. Planen er å prøve å få til privattimer med Eirin når jeg er i Trondheim til våren. Jeg skulle så gjerne gått flere kurs, men det er ikke all verden å velge i rundt her, men får prøve å finne noe når det blir vår. Det er så kjekt å få et spark i ræva og noen som pirker litt på det man gjør. Årekurset frister også veldig, men tror dessverre sjansen for å få ferie da er lik null, så det blir nok ikke i år heller.

Jeg har i hvert fall stor tro på at 2014 skal bli et supert hundeår.