tirsdag 21. september 2010

Trening på Fremo, som ikke gikk helt som den skulle.

Fellestrening på Fremo i kveld, bare May-Britt og meg som dukket opp for å trene agility. Vi satte opp en agilitybane av ukjent klasse, klasse 2 kanskje.. I hvertfall ikke klasse 1. Kunne jo fått masse treningstid da, siden vi bare var to, men det hjelper ikke det når man har en hund som ikke vil trene. Jeg trodde at det var plassen som var problemet sist gang vi trente, at han har hatt litt i overkant mange dårlige opplevelser på der. Men tydeligvis ikke, han var akkurat likedan i dag, på Fremo. Sitter foran første hinder og ser dumt på meg. Evt. tar de tre første med sneglefart, for så å stoppe opp og se dumt på meg eller ikke fokusere på meg i det hele tatt. Ballen var ikke kul i dag heller, gidder ikke se på den en gang.. Merkelige greier, det har jo gått så bra og vi har hatt fremgang i det siste. Men nå er det visst full stopp gitt.
På hjemveien begynte jeg å tenke på om det kan være noe som plager han, så da vi kom hjem ble det en full massasjebehandling på gutten. Noen småting fant jeg jo, stort sett det samme som før, er ikke god i bakparten sin. Men om det er så ille at det faktisk plager han på trening? Vet ikke jeg.. Fikk løst opp litt i kveld da, så får vi se neste gang vi skal trene.

Jeg hadde tenkt å delta på både hopp og agility på klubbmesterskapet på lørdag, men det er veldig lite vits hvis Micko ikke vil gå.. Så vi får se, skal prøve å rekke en trening til før helga, for å teste..

Det gikk ikke helt som planlagt med Loke heller i kveld. Tok ett par økter siktetrening på tunnel og pølse som funka bra. Har blitt mer selvstendig, så det går rett vei. Men så skulle jeg bare ta han over vippa ett par ganger. Men merkelig nok så ville han ikke, visste seg jo etterhvert hvorfor da. Jeg vet ikke helt når det skjedde, om han gikk skjevt på vippa en gang eller om han slo seg da han hoppet etter leken jeg hadde i handa. Men i hvertfall oppdaget vi plutselig at han ikke ville stå på høyre bakfot. Jeg undersøkte foten, og det er i hvertfall ingenting ordentlig galt inni der. Nå greier han å stå litt på den også, og gir ikke uttrykk for smerte når jeg klemmer, logrer bare faktisk! Så så veldig alvorlig er det nok ikke. Han får ta livet med ro ett par dager, så går det seg til tror jeg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar