fredag 1. november 2013

Askim og Norwegian Open

På tide med et nytt innlegg i bloggen kanskje. Siden sist har vi vært på to stevner, i Askim og Kongsvinger og nå er sesongen over.

Vi var i Askim på en-dagsstevne siste søndagen i september, sammen med gjengen fra rekruttkurset. Min kjære ble også med på mini-campingferie, så ble liksom en tur ut av det. Jeg og Loke fikk fjerdeplass både i agility og hopp, av omtrent 20-25 hunder. En feil i begge løp.. I det ene løpet var det vel slalomfeil tror jeg, og i det andre dro jeg han av et hinder. Mener å huske det var slik i hvertfall. I lagløpet ble det en feltfeil på vippa.. Ingen andre på laget som kom igjennom i det hele tatt, så ødela ikke for noen med det. Jeg var godt fornøyd med løpene våre, og hadde en kjempefin dag. Synd Hamar er bittelitt for langt unna, for det er en plass jeg trives godt. Skal trene inne sammen med Hamar-folk i vinter hvertfall.

Film av lagløpet. (Han tjuvstarter her, det har aldri skjedd på konkurranse før. Derfor ble jeg så paff at jeg bare lot han fortsette. Noe jeg fikk svi for i Kongsvinger.)

 
Sesongens siste stevne var Norwegian Open i Kongsvinger sist helg. Jammen har stevnet vokst siden jeg var der for to år siden. Men det er fortsatt et kjempebra stevne og det er synd det var foreløpig siste gang nå i år.

Det ble ikke de helt store resultatene for min del. Ble to disk, som egentlig var de løpene jeg var mest fornøyd med ellers, en fjerdeplass og en niendeplass. Pluss disk i en kronglete Norwegian Open bane. Den ene disken kom fordi Loke tok et hopphinder feil vei, noe som ellers føltes som et veldig bra løp. Den andre kunne vært feilfri, hadde han bare ikke tjuvstartet.. Ikke bare tjuvstartet han heller, han tok seg like godt en tur bort til målområdet for å finne ballen sin, som han visste lå der. Tåler nok ikke helt å ha ballen liggende så nært nei.. Vanskelig å konsentrere seg da. Spurte om jeg kunne få starte likevel og da gikk det veldig bra, så ganske surt at det måtte bli noe tull først.. I de løpene vi ikke disket var det en og to feil/vegringer. Ingen slalomfeil i det hele tatt denne helga, godt fornøyd med det.

"Stang, ut" er noe som beskriver sommeren og høsten godt for vår del. Det har vært mange løp jeg har vært godt fornøyd med, der vi har fått en liten fillefeil eller vegring. Vi er liksom hele tiden millimeter unna feilfritt og napp. Det er litt surt, men også litt godt. For med tanke på hvor stor fremgangen har vært siden tidlig i vår, kan jeg ikke annet enn å være veldig fornøyd. Fra å bare måtte tenke på hvor i banen det var mest sannsynlig at Loke kom til å løpe ut, til nå å faktisk kunne tenke på hvordan vi skal komme gjennom banen på best mulig måte har det egentlig gått fort når det først løsnet. Agility har aldri vært så gøy som det er nå, hvert eneste løp er skikkelig artig og jeg koser meg masse med hunden min. En god del av nervene har også forsvunnet som følge av at jeg ikke lenger tenker på at han kanskje kommer til å springe ut. Gleder meg til å trene og konkurrere fremover! Og jeg føler meg veldig sikker på at neste år kommer vi oss opp en klasse.

Av mer nye problemer som må tas tak i er dette med tjuvstartingen, og at vi har begynt å få feltfeil. Tjuvstartingen er det bare å være superkonsekvent på, det bekymrer meg ikke. At feltene har blitt såpass dårlige som de er nå, er fordi jeg har sluppet veldig opp på kravene der. For å slippe å bli disket, fordi han faller tilbake på mønet etter å ha berørt bakken først når han kommer i stor fart, har jeg bare sagt "gå" med en gang, før han stopper opp. Men vi hadde veldig bra stopp på feltet før, så det burde være mulig å få det igjen med litt trening. Skulle sikkert trent inn løpende felt, men tror ikke det blir med denne hunden.. Ikke helt motivasjonen for det akkurat nå hvertfall..

Fikk bare filmet et løp i Kongsvinger, ag-løpet på lørdag. Slettes ikke det løpet jeg er best fornøyd med men.. Farta er bare sånn passe og jeg er sein flere plasser.. Får vegring fordi han ikke tar hjulet på første forsøk, feilfritt ellers.

lørdag 14. september 2013

Stav og Trondheim

Denne sommeren har det virkelig løsnet for Loke og meg! Selv om vi ikke har mange nappene å vise til enda, så har vi i hvertfall fått det første. Det kom i hoppløpet på Stav, og da var det en stykk overlykkelig eier gitt! Da var jeg så glad at tårene ikke var langt unna, jeg har virkelig jobbet lenge for dette og føler det er veldig fortjent å endelig få det første nappet. Utrolig hvor mye mer man får til når hunden holder seg på banen altså!

Hele uka etter Stav var vi i Trondheim, på kurs med sportshunder hver kveld. Ei kjempefin uke, der jeg fikk frisket opp mye og lært noen nye ting. Helt supert å ha Eirin som setter opp kombinasjoner der jeg får utfordret meg i akkurat passe mengde. Har planer om å få booket noen privattimer når jeg er i Trondheim og det passer sånn. Jeg trener jo ganske mye her og, men savner så veldig å få tilbakemeldinger, så noen privattimer er vel verdt prisen.

Samme helg var det agilitystevne i regi av Gauldal og Nidaros. Det ble ingen napp denne helga, men mye bra å ta med seg likevel. Tre løp med 5 feil, og ett med 10 feil tror jeg det ble. To førsteplasser og to andreplasser, vi tjente i hvertfall inn påmeldingsavgiftene i fôrpremier. De fleste feilene vi dro med oss var vel slalomfeil, hvis jeg husker riktig. Har trent en del innganger etterpå, så håper det gir resultat. Fart og fokus var greit på plass på lørdagen, men på søndag var nok Loke sliten. Ei hel uke med kurs hver kveld og så stevne er nok i meste laget, med tanke på hva jeg kan få ut av han. Så da var nok farten litt lavere og fokuset litt mer vekslende, men gikk da likevel ganske bra. Jeg er veldig fornøyd med helga, men håper neste stevne kan gi oss noen napp også.

Rekruttkurset går mot slutten, en gang igjen på Hamar, også er det klart for avslutningen, som er stevne i Askim siste helga i september.
Så er det Norwegian Open i oktober, og da er det vel slutt på stevnene for vår del i år. Men fortsatt mulighet for mye moro enda altså.

tirsdag 30. juli 2013

Oppsummering av den siste tiden og planer fremover.

Jeg er ikke kjempeflink til å blogge gitt.. Men det har skjedd litt siden sist, så får at en oppsummering. Rekruttkurset på Hamar rusler og går, det er bare annenhver mandag og nå er det sommerpause. Selv om vi er over halvveis virker det liksom litt som vi nettopp har startet kurset. Sist gang vi var der, før sommerferien var det terping på felt, noe vi ikke har store problemer med egentlig. Loke står fint på feltene, det eneste problemet er at han kommer i stor fart ned feltet på mønet og setter frembeina i bakken før han liksom faller tilbake på feltet. Det vil jo si at han egentlig faktisk er av hinderet, før han er på igjen. Enkelte dommere vil kunne dømme disk på det, noe som faktisk skjedde på stevnet i Trondheim senere den helga. Så det er et litt kjedelig problem, som jeg ikke ser noen enkel løsning på. Fikk tips fra Eirin om å gi han signal om gå med en gang han kommer på feltet, noe som vil gjøre at han ikke rekker å stoppe opp og falle tilbake på hinderet. Det vil si at jeg aldri på konkurranse får trent på at han skal stå på feltet, men får jo trent på det trening, der det ikke har så mye å si at han er av også på.

Det beste som skjedde på kurset den mandagen var at det var en hund ute og trente på banen rett ved siden av oss, og jeg tenkte ikke en gang på det. Jeg ville jo normalt sett vært nervøs for at Loke skulle springe dit, men det har ikke skjedd på trening i det siste, og jeg stoler mer og mer på han, og klarer mer og mer og glemme det som er rundt oss. Jeg føler at kontakten mellom oss har blitt mye bedre i det siste. Han er også mye mer på hele tiden, og ikke bare innimellom enn han var før, fokuset er på riktig sted mye oftere enn før. Det vises også for andre enn meg, for på stevnet i Trondheim den helga fikk jeg spørsmål om hva jeg har gjort med hunden min, og kommentarer om at virket som en helt annen hund, fokusert og ivrig. Utrolig artig!

Stevnet i Trondheim første helga i juli ble en veldig god opplevelse. Vi deltok bare på Nidaros sitt stevne på søndag, ettersom NKK tar blodpris på lørdagen. Ville dessuten har tid til andre ting også når jeg først var i Trondheim.
I hoppløpet tok Loke seg en liten tur ut av banen etter at jeg tullet litt og dro han av hinder nr. 3. Men i stedet for å ignorere meg fullstendig og se seg om etter mer spennende saker, som han har pleid å gjøre kom han fort tilbake da jeg ropte. Fortsatte banen, og resten gikk egentlig ganske bra, uten at jeg husker det helt nøyaktig. Fikk slalomfeil da, på trening tar han så og si aldri feil inngang, men på konkurranse har det veldig lett for å skje. Tror det kan være fordi jeg hjelper han mye mer, i stedet for å la han finne inngangen selv som jeg gjør på trening. Må bare stole mer på han!

I agilityløpet var det en del tullball og en eier som ikke husket banen, pluss at vi disket på dette med møne-felt da. Men Loke var ivrig og full av fart, som er det viktigste. Bare synd jeg var helt forfjamset og ikke viste riktig vei i det hele tatt..

En annen ting som var nytt er at i stedet for å ligge å pipe uten stans i buret sitt, så slappet han av og sov. Man kunne nesten tro han var syk! Men forhåpentligvis er han bare blitt voksen, eller i hvertfall mer voksen enn før.

På mandag som kommer starter rekruttkurset opp igjen etter sommerpausen, og på fredag er det stevne på Stav. Jeg jobber resten av helga, så det blir bare fredag på oss. Uka etter reiser Loke og jeg til Trondheim for å gå kurs med Sportshunder fra mandag til fredag. Lørdag og søndag blir det stevne i Trondheim. Så vi har litt planer som jeg gleder meg til fremover.

søndag 16. juni 2013

Frøken anstrengt!

Prøvde to forskjellige varianter av fremforbytte på en liten kombinasjon i dag, og fikk min kjære til å filme for å se hva som funket best. 

Alternativ 1:

 
Alternativ 2:
 
 

Det ser vel egentlig ut til at nummer 1 funker best, det føltes i hvertfall sånn. Men egentlig tror jeg nummer 2 kunne funket like bra hvis timingen min var bedre, jeg kunne nok rukket å være tidligere ute med byttet hvis jeg ville. Siden jeg er litt sent ute kommer jeg litt i veien for han og bremser han litt, men ellers blir vel veien hans lik uansett hvilken manøver jeg gjør tror jeg. Hva som er mest riktig å gjøre vet jeg jammen ikke.. Jeg er så rusten på handling, etter mange måneder på egen hånd, uten folk som trener etter samme handlingssystem som jeg gjør.

Men det som slår meg mest på disse to videoene er hvor anstrengt jeg ser ut. Men det er det jeg har fått høre på kurset jeg går på nå også. Jeg ser innmari lite avslappet ut når jeg løper rundt på banen og prøver å vise Loke veien. Som den ene instruktøren påpekte så burde det faktisk være mulig å løpe på agilitybanen på samme måte som jeg løper ellers. Det ville sikkert vært mer effektivt også, jeg kommer meg fortere dit jeg skal hvis jeg tar ordentlige, lengre steg isteden for den trippende løpestilen jeg driver med nå. Nå når jeg har fått det påpekt av noen andre ser jeg det i hvertfall enda tydeligere selv.

Jeg har nok alltid hatt en litt anstrengt stil på banen, men jeg er ganske sikker på at det har blitt verre. I følge instruktøren så vises det veldig godt på meg at jeg er på vakt hele tiden, og redd for at Loke skal løpe ut, noe som ikke er særlig rart. Men det hjelper ikke situasjonen at jeg er så anspent. Så leksen fremover blir å prøve å slappe av, vise Loke at dette er lett og bare moro, og være litt mer løs og ledig. Er trening på klubben i morgen, så får vi se da.

torsdag 16. mai 2013

Siden sist, og rekrutt-kurs.

Her har det vært veldig lite trening i det siste, og enda mindre blogging ser jeg.. Vi var i Drammen og i begynnelsen av mars, for å konkurrere i agility. Lørdag gikk det skikkelig dårlig, og søndag droppet vi hele greia. Etter det har vi ikke trent agility, før nå de siste to ukene. Den lørdagen i Drammen ble en kjempestor nedtur, der ingenting funket og både hunden og jeg var kjempestresset. Hadde jeg visst at forholdene var som de var på dette stevnet, så hadde jeg aldri reist dit. Det ble arrangert agility, lydighet, rallylydighet og valpeshow i en og samme hall, og det ble en smule trangt og kaotisk. Spesielt rundt agilityringene var det veldig mye hunder, veldig mye folk og veldig mye bråk. Når folk og hunder sitter nesten innpå banen, hele veien rundt banen, slik at man nesten ikke kan gå forbi en gang, da er ikke det plassen å være for en hund som blir fort ufokusert og stresset av forstyrrelser. Så neste år, så skal vi nok ikke til Drammen, men da vet vi hvertfall det, finnes sikkert de som synes det er bra der og, så da får de dra dit.

Vi har trent litt lydighet i det siste, og vært på miljøtreninger på klubben. Fant ut at det kanskje ikke var det dummeste, for der får man jo trent på å være sammen med mange andre hunder og samtidig jobbe. Loke var ganske crazy banan de første gangene vi var der, men så har det blitt bare bedre og bedre. Synes generelt sett at han er lettere å trene med i nærheten av andre hunder enn han har vært. Han har også fått en sånn chip som har samme effekt som kastrering, effekten av den varer i ca 6 mnd. Jeg synes det er vanskelig å si om jeg synes det virker, men mulig er det en kombinasjon av det, at han har blitt eldre og miljøtreningene. Jeg synes i hvertfall jeg merker forskjell på han.

Mandag i forrige uke var vi på agilitytrening igjen for første gang siden Drammen. Jeg brukte ca en time på å i det hele tatt bestemme meg for om jeg giddet å trene med Loke. Men er glad jeg gjorde det, det gikk veldig fint det og det var flere andre hunder der, men det hadde ikke noe å si for han. Han ville være med å trene han!

Vi har fått plass på rekrutt-kurs i agility hos Hamar og omegn hundeklubb, som startet mandag denne uka og skal gå annen hver mandag, til sammen 8 ganger. Kurset avsluttes med felles tur til Askim i september for å konkurrere. De fleste på kurset har ikke konkurrert, men noen få har. Kravet for å få være med på kurset er at man har som ambisjon å starte i konkurranse, og de som har startet, men ikke gått feilfritt ble prioritert. Det er jo akkurat der vi er, så jeg er veldig glad vi fikk plass. Jeg savner veldig det å ha noen å trene sammen med, som kommer med tilbakemeldinger og som har mål og mening med treningen, og en tanke i handlingen. Jeg føler nok at jeg har glemt og mistet mye av det jeg kunne da jeg bodde i Trondheim, ikke minst har mye av det sosiale med hundetrening forsvunnet. Derfor tror jeg dette kurset blir kjempebra for oss, det eneste minuset er at det er litt langt å kjøre, men det tror jeg blir verdt det.

På mandag var opplegget først litt teori og presentasjon, før alle skulle gå en ganske enkel agilitybane. Mest for at instruktørene skulle se hvordan vi lå an. Siste gangen skal vi gå samme bane igjen, og forhåpentligvis er det fremgang til da. Banen var veldig grei, men merker jeg er rusten. Både på briefing og i handlingen bærer det preg av lite trening, men vi kom oss igjennom, med best tid, selv om Loke tok en liten avstikker, og jeg var skikkelig dårlig plassert på et framforbytte. Det er ikke alltid lett å vite hvordan farta til Loke er, og hva man rekker. Men på mandag var farta kjempebra, og da får jeg det mye mer travelt enn jeg tror når jeg går banen. Men bra med kjapp og motivert hund da! Det ble tid til ei lita økt hver på alle etterpå også, og da delte jeg opp banen mer, og belønte felt. Var andre hunder i nærheten, som Loke innimellom ble interessert i. Men det som er annerledes nå er at han klarer å styre seg. Før hadde han tatt et halvt sekunds betenkningstid, så hadde han strenet bort til hunden. Men nå ser han på den, men bestemmer seg tydeligvis for at han ikke trenger å hilse på den. Det er også lettere å få fokuset hans tilbake på meg, når han detter ut slik. Så jeg belønnet en del for det også, at han hørte på meg og avbrøt mulige avstikkere. Alt i alt føltes det lovende og veldig bra.

mandag 4. februar 2013

Moelv

Da er vi i gang med konkurranse igjen, i går var vi på Moelv. Første stevnet siden Nes dette, det var vel i juli eller august det vel..? Hvertfall lenge siden. Og det merkes, på både Loke og meg. Kjente nervene godt i magen da jeg kjørte til stevnet i gårmorges hvertfall! Man kan lure på hvorfor man vil seg selv så vondt..

Første løp var agility, og vi hadde startnummer 2, så bare å hive seg ut i det. Loke tok to hinder han da, også tok han seg en tur ut av banen. Heldigvis sto det tre Gauldalinger der, og med litt brøling fra meg så kom han inn igjen og vi fortsatte. Men så brøyt han feltet på mønet (er visst en gjenganger for oss på konkurranse dette), så da gjorde vi om det og gikk ut. Fikk i hvertfall fin kritikk for brølet mitt da, haha! Og farta til Loke var det ingenting å si på, på de få hindrene vi fikk med oss, så det er jo bra. Det irriterer meg litt at jeg ikke så den "fellen" der han sprang ut, for jeg hadde planen klar om å bruke stemmen og holde fokuset hans på riktig plass de andre stedene i banen der han kunne kommet på å springe ut. Men akkurat der hadde jeg ikke sett den veldig åpenbare fellen, så jeg sa ingenting.. Men sånn er det..

På hoppløpet skjærte det seg egentlig før vi fikk startet. Jeg merket at Loke lå ganske høyt i stress under oppvarmingen, så jeg prøvde å gjøre noen litt roligere triks og øvelser, men da var han for stressa allerede tror jeg. Mens vi ventet på start var det veldig mange hunder rundt oss, og mye bjeffing og stirring. Da blir han fort veldig usikker, og får veldig behov for å følge med og ha kontroll på det som skjer rundt seg. Liker ikke å ha hunder bak seg.. Sånn har han vært siden han og Micko ble angrepet av en schæfer i fjor vinter. Jeg prøvde å gå litt unna, holde han i armene og stryke han rolig. Men det hjalp ikke særlig, og når jeg merker at fokuset hans er på alt annet enn meg, så blir jeg og veldig nervøs og da har vi ikke så veldig bra utgangspunkt før vi skal ut på banen akkurat.

Vi kom igjennom banen, men fikk for mange vegringer, var vel to ganger tror jeg at han løp forbi hinderet, så jeg måtte ta han litt tilbake og over. Pluss at han tok feil slalominngang 2-3 ganger, fordi han rett og slett var veldig ukonsentrert. Jeg jobbet i hvertfall mye bedre enn i første løpet, og brukte stemmen masse. Det hjalp nok på å holde fokuset hans litt mer på riktig plass, men jeg følte ikke akkurat at jeg brukte stemmen på noen særlig trivelig og motiverende måte. Synes Loke så veldig usikker og anstrengt ut gjennom hele løpet, så jeg hadde ikke så veldig god følelse etter løpet. I etterpå klokskapens lys ser jeg at jeg kanskje ikke burde brydd meg om å få til slalominngangen, eller tatt han tilbake for å ta hinderene, men prøvd å gjøre det gøy for han i stedet.
Målet mitt for dagen var tross alt at vi skulle ha det gøy, og få en følelse av samarbeid. Det følte jeg virkelig ikke jeg klarte.

Utenfor banen er han derimot veldig grei og fokusert på meg, går fot uoppfordret og stort sett ikke særlig stressa. Så får ta med meg det i hvertfall. Hadde også som mål at Loke skulle være ganske fysisk sliten før stevnet, fordi jeg har erfart at han funker mye bedre på agilitytrening, hvis han tidligere på dagen og dagene før har vært mye på tur, gått en mil på ski osv. Det ble lang skitur på onsdag, og jeg har gått tur hver dag i dagene før stevnet, så følte egentlig jeg klarte det målet bra. Men det virket ikke helt som jeg hadde tenkt, stevne og trening er virkelig ikke det samme.

Jeg har meldt på til Drammen 9. og 10. mars, så får vi se hvordan det går der. Vi må i hvertfall trene på det å være på stevne, ettersom det påvirker oss begge så veldig. Planen frem til da er å være flink til å bruke stemmen når vi er på banen, men gjøre det på en triveligere måte, ha det gøy, felttrening. Og ikke minst tenke mer på hvordan jeg skal gjøre oppvarmingen mer optimal, og ha i tankene at jeg skal prøve å bli flinkere til å konkurrere sånn som jeg trener, gjøre de situasjonene mer like.