Da er vi i gang med konkurranse igjen, i går var vi på Moelv. Første stevnet siden Nes dette, det var vel i juli eller august det vel..? Hvertfall lenge siden. Og det merkes, på både Loke og meg. Kjente nervene godt i magen da jeg kjørte til stevnet i gårmorges hvertfall! Man kan lure på hvorfor man vil seg selv så vondt..
Første løp var agility, og vi hadde startnummer 2, så bare å hive seg ut i det. Loke tok to hinder han da, også tok han seg en tur ut av banen. Heldigvis sto det tre Gauldalinger der, og med litt brøling fra meg så kom han inn igjen og vi fortsatte. Men så brøyt han feltet på mønet (er visst en gjenganger for oss på konkurranse dette), så da gjorde vi om det og gikk ut. Fikk i hvertfall fin kritikk for brølet mitt da, haha! Og farta til Loke var det ingenting å si på, på de få hindrene vi fikk med oss, så det er jo bra. Det irriterer meg litt at jeg ikke så den "fellen" der han sprang ut, for jeg hadde planen klar om å bruke stemmen og holde fokuset hans på riktig plass de andre stedene i banen der han kunne kommet på å springe ut. Men akkurat der hadde jeg ikke sett den veldig åpenbare fellen, så jeg sa ingenting.. Men sånn er det..
På hoppløpet skjærte det seg egentlig før vi fikk startet. Jeg merket at Loke lå ganske høyt i stress under oppvarmingen, så jeg prøvde å gjøre noen litt roligere triks og øvelser, men da var han for stressa allerede tror jeg. Mens vi ventet på start var det veldig mange hunder rundt oss, og mye bjeffing og stirring. Da blir han fort veldig usikker, og får veldig behov for å følge med og ha kontroll på det som skjer rundt seg. Liker ikke å ha hunder bak seg.. Sånn har han vært siden han og Micko ble angrepet av en schæfer i fjor vinter. Jeg prøvde å gå litt unna, holde han i armene og stryke han rolig. Men det hjalp ikke særlig, og når jeg merker at fokuset hans er på alt annet enn meg, så blir jeg og veldig nervøs og da har vi ikke så veldig bra utgangspunkt før vi skal ut på banen akkurat.
Vi kom igjennom banen, men fikk for mange vegringer, var vel to ganger tror jeg at han løp forbi hinderet, så jeg måtte ta han litt tilbake og over. Pluss at han tok feil slalominngang 2-3 ganger, fordi han rett og slett var veldig ukonsentrert. Jeg jobbet i hvertfall mye bedre enn i første løpet, og brukte stemmen masse. Det hjalp nok på å holde fokuset hans litt mer på riktig plass, men jeg følte ikke akkurat at jeg brukte stemmen på noen særlig trivelig og motiverende måte. Synes Loke så veldig usikker og anstrengt ut gjennom hele løpet, så jeg hadde ikke så veldig god følelse etter løpet. I etterpå klokskapens lys ser jeg at jeg kanskje ikke burde brydd meg om å få til slalominngangen, eller tatt han tilbake for å ta hinderene, men prøvd å gjøre det gøy for han i stedet.
Målet mitt for dagen var tross alt at vi skulle ha det gøy, og få en følelse av samarbeid. Det følte jeg virkelig ikke jeg klarte.
Utenfor banen er han derimot veldig grei og fokusert på meg, går fot uoppfordret og stort sett ikke særlig stressa. Så får ta med meg det i hvertfall. Hadde også som mål at Loke skulle være ganske fysisk sliten før stevnet, fordi jeg har erfart at han funker mye bedre på agilitytrening, hvis han tidligere på dagen og dagene før har vært mye på tur, gått en mil på ski osv. Det ble lang skitur på onsdag, og jeg har gått tur hver dag i dagene før stevnet, så følte egentlig jeg klarte det målet bra. Men det virket ikke helt som jeg hadde tenkt, stevne og trening er virkelig ikke det samme.
Jeg har meldt på til Drammen 9. og 10. mars, så får vi se hvordan det går der. Vi må i hvertfall trene på det å være på stevne, ettersom det påvirker oss begge så veldig. Planen frem til da er å være flink til å bruke stemmen når vi er på banen, men gjøre det på en triveligere måte, ha det gøy, felttrening. Og ikke minst tenke mer på hvordan jeg skal gjøre oppvarmingen mer optimal, og ha i tankene at jeg skal prøve å bli flinkere til å konkurrere sånn som jeg trener, gjøre de situasjonene mer like.
